Skip to main content
Ansvar for overvann
Publisert: 05. februar 2024

Ansvar for overvann

Klimaendringene som har bidratt til mer ekstremvær, samt utbygging og fortetting medfører økende utfordringer med overvann. Overvann har stort skadepotensiale, og for boligeiere er det derfor viktig å påse at eiendommens overvannshåndtering er forsvarlig.

Vi opplever en økning i henvendelser som knytter seg til skader som følge av overvann med påfølgende tvister om hvem som har ansvaret for mangelfull overvannshåndtering. Som boligeier er det nødvendig å være klar over ens eget ansvar for overvannshåndtering på egen eiendom, samt å forstå naboers og offentlige myndigheters ansvar.

Utgangspunkt; eier har ansvar for å etablere en forsvarlig overvannshåndtering

Slik lovgivningen er i dag er bebygde eiendommer den enkelte grunneiers ansvar. Naturlig avrenning som følge av områdets topografi må den enkelte grunneier finne seg i. Ved inngrep i naturlig avrenning, samt ved planlegging og gjennomføring av byggetiltak, stilles det krav til at eier og andre ansvarlige sørger for forsvarlig bortledning av overvann.

Dette innebærer krav til drenering med forsvarlig bortledning av overvann for å forhindre skader på egen bolig. Kravene kan variere fra kommune til kommune, da mange kommuner har konkrete krav til overvannshåndtering i reguleringsplaner. Felles er et økt fokus på å håndtere overvann lokalt, gjennom å blant annet unngå tette flater slik at overvann i størst mulig grad infiltreres på egen grunn.

Dersom overvannet skal bortledes må eier forsikre seg om at dette gjøres på en forsvarlig måte og ikke er til ulempe for andre. Overvannshåndteringen er en del av byggesøknaden og hva som er forsvarlig avgjøres av kommunen i det enkelte tilfellet. Bortledning av overvann bør ideelt sett skje til åpne vannveier slik at vannet i størst mulig grad håndteres lokalt. Kommunen tillater sjelden at private aktører kobler seg på kommunens overvannsledninger på grunn av dårlig kapasitet på ledningsnettet. Slike tilkoblinger må derfor avklares med kommunen.

Ansvar for anlegg som håndterer overvann

Som en del av overvannshåndteringen kan det være nødvendig å etablere et anlegg som samler opp eller transporterer vann, eksempelvis sluk, kummer eller overvannsledninger. Eieren av disse anleggene er ansvarlig for å sikre tilstrekkelig kapasitet og vedlikehold for å unngå at anlegget tettes. Overvannsanlegg kan både eies av private eller det offentlige, men samme regler vil i utgangspunktet gjelde uavhengig av eierskap.

Ansvar for vassdrag

Utgangspunktet er som nevnt at hver enkelt grunneier har ansvar for forsvarlig håndtering av regnvann som faller på egen eiendom. Samtidig innebærer terrengvariasjon og topografi naturlig avrenning av vann, og hver enkelt må som nevnt finne seg i og tåle slik naturlig avrenning innenfor det avrenningsområdet man er en del av.

Rent overvann kan ledes til åpne bekker dersom man sørger for at bekken har tilstrekkelig kapasitet slik at avledningen ikke medfører ulemper for andre. Dersom det går en naturlig bekk over eiendommen vil grunneier som et utgangspunkt ha plikt til å holde denne åpen, og eventuelle vassdragstiltak må gjøres slik at de er til minst mulig ulempe for naboer og andre. Dette innebærer at eier har et strengt ansvar dersom det gjennomføres tiltak i vassdrag, og dette må planlegges på en forsvarlig måte.

Mangelfull overvannshåndtering kan gi grunnlag for erstatningsansvar

Skader som oppstår på grunn av manglende overvannshåndtering kan gi grunnlag for erstatningskrav ovenfor den som står ansvarlig, under visse vilkår. Lovgivningen gir ulike grunnlag for erstatning avhengig av hvilken type anlegg og tiltak det er snakk om, f.eks. naboloven, forurensningsloven eller vannressursloven. Et fellestrekk er at erstatningsansvaret er utpreget objektivt. Det vil si at anleggseieren bærer risikoen for skade som påføres omgivelsene uavhengig av om det kan påvises uaktsom håndtering.

Den typen skader som påføres som følge av manglende overvannshåndtering oppstår gjerne over lengre tid, og det er viktig å være oppmerksom på at eventuelt ækonomisk krav foreldes i henhold til foreldelsesloven. Eventuell foreldelse kan by på utfordrende vurderinger både når det gjelder tidspunktet skaden oppsto og når rettighetshaveren ble oppmerksom på skaden.

Ved ekstraordinær nedbør som regnes som force majeure (dette vil si en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll) kan ansvaret i enkelte tilfeller lempes. Dette er avhengig av en skjønnsmessig vurdering av blant annet anleggets kapasitet, hvor ventelig hendelsen anses å være og kvaliteten på vedlikehold, slik at det vurderes om opptredenen alt i alt anses for å være forsvarlig.

Det skal også nevnes at det som følge av klimaendringene har vært et økt fokus på overvannshåndteringen de senere årene, og lovverket er under stadig endring. Regelverket er fragmentert, og ansvarsbildet er ikke helt avklart for alle sakstyper.

Det overordnede utgangspunkt er at den enkelte eier har et forholdsvis strengt ansvar for å planlegge og ivareta eiendommens overvannsløsning. For å unngå og påføre andre skade og på denne måten bli erstatningsansvarlig, må den enkelte grunneier ha et særlig fokus på å sikre at regnvann og smeltevann ivaretas på en god måte.

Les mer om hvordan vi kan bistå deg innenfor eiendomsrett