Avbrytelse av foreldelse ved erkjennelse – HR-2023-93-A

Et praktisk spørsmål i entrepriseretten er hva som skal til for at foreldelsesfrister avbrytes. Kreves det en uttrykkelig erkjennelse fra skyldneren, eller er det tilstrekkelig at man har gjennomført utbedringsforsøk eller gitt uttrykk for at man tar ansvar for feil og mangler?

Høyesterett har i en nylig avsagt høyesterettsdom (HR-2023-93-A) tatt stilling til hva som skal til for at en fordring anses erkjent, slik at foreldelsesfristen avbrytes etter foreldelsesloven § 14. 

Foreldelsesloven § 14 regulerer fristavbrytelse som følge av erkjennelse fra skyldner; 

«Foreldelse avbrytes når skyldneren ovenfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte eller ved å betale rente». 

HR-2023-93-A gjaldt påviste mangler ved varmestyring i et nyoppført leilighetsbygg med 19 enheter. Entreprenør forsøkte i lang tid å utbedre mangelen, men mislyktes. Etter hvert viste det seg at mangelen ikke skyldes tekniske feil ved varmeanlegget, men mangelfull konstruksjon av bygningen. Leilighetskjøperne fikk av tingretten tilkjent prisavslag/erstatning av byggherren. Byggherren krevde på sin side erstatning/prisavslag fra entreprenøren etter at det viste seg at mangler ved varmestyring skyldtes at entreprenør hadde unnlatt å isolere varmesløyfene i etasjeskillene for å møte kotehøydebegrensningene i rammetillatelsen. 

Saken for Høyesterett gjaldt spørsmål om foreldelse av erstatningskravet fra byggherre overfor entreprenør. Spørsmålet var hvorvidt entreprenøren «uttrykkelig eller ved sin handlemåte» hadde erkjent forpliktelsen til å betale erstatning overfor byggherren, jf. foreldelsesloven § 14, og dermed avbrutt foreldelsesfristen. Entreprenøren anførte at byggherrens krav var foreldet. Byggherren anførte på sin side at kravet var erkjent av entreprenøren gjennom fortløpende dialog mellom byggherre og entreprenør, samt gjennom gjentatte utbedringsforsøk. 

Høyesterett legger til grunn at entreprenøren ikke uttrykkelig hadde erkjent kravet, og foretok derfor en vurdering av om entreprenøren hadde erkjent fordringen gjennom sin handlemåte, som blant annet bestod av e-post fra entreprenør til byggherre i januar 2015. I e-posten fremgår at entreprenøren «tar selvsagt ansvar for at feil og mangler blir utbedret så snart som mulig… Finner vi ikke ut av det etter torsdagens befaring, så må vi nok søke hjelp hos noen rådgivende på varme /vent (jeg tror ikke det er noe feil med vent)». 

I tillegg hadde entreprenøren forsøkt diverse utbedringstiltak fra 2015 til høsten 2017 og videre kontakt og utbedringer fra høsten 2017 til sommeren 2018. Til tross for gjentatte utbedringsforsøk gjennom lang tid uttaler Høyesterett: 

«Av dette følger at selv om leverandøren gjennom utbedringer anses å ha erkjent en mangel, så har leverandøren derved ikke uten videre erkjent andre tilgrensende mangler, og heller ikke erstatningskrav som måtte oppstå som en følge av mangelen»

«Dersom skyldneren – her entreprenøren – har påtatt seg og/eller igangsatt mangelsutbedring, kan det foreligge erkjennelse etter foreldelsesloven § 14 av forpliktelser som springer ut av mangelen. Avgjørende vil være om det ut ifra handlemåte kan konstateres at skyldneren positivt og noenlunde klart har erkjent den aktuelle forpliktelsen»

Høyesterett la etter dette til grunn at entreprenøren ikke hadde erkjent erstatningskravet som følge av manglende isolering av varmesløyfer i etasjeskillene, slik at foreldelsesfristen var avbrutt. Byggherrens krav var derfor foreldet. Saken ble sendt tilbake til lagmannsretten for ny behandling. 

Det skal bemerkes at to av Høyesteretts fem dommere hadde særmerknader, da annenvoterende mente at Høyesterett ikke hadde tilstrekkelig grunnlag til å foreta en konkret vurdering av om erkjennelse forelå eller ikke og ga med dette enkelte føringer for lagmannsrettens nye behandling av saken.

Etter dette kan det vanskelig anbefales at en fordringshaver kan slå seg til ro med at en fordring er erkjent gjennom «handlemåte», jf. foreldelsesloven § 14. En fordringshaver bør derfor sikre seg gjennom å skriftlig avtale forlengelse av foreldelsesfristen, få en uttrykkelig uttalt erkjennelse eller inngi rettslig skritt, før foreldelse av fordringer inntrer.